Min historie med linux

Under middagen en kveld på konferansen, var det en som lurte på hvorfor folk blir så lidenskapelig engasjert i linux at de danner brukergrupper og lignende, folk gjør jo ikke det samme for windows. Han kunne riktignok forstå at folk brukte linux for å spare penger, men ikke at de ble lidenskapelig engasjert. Dette fikk meg til å mimre litt om hvordan jeg endte opp med å engasjere meg i linuxmiljøet.

Så hvordan endte jeg opp som linux geek?

Vel, her er min historie med linux:

Min historie med linux

Vestfold

Jeg installerte linux for første gang høsten 1998, da hadde jeg endelig fått meg min første egne datamaskin som jeg kunne gjøre som jeg ville med (hurra!). Jeg studerte på den tiden på høgskolen i vestfold og hadde etter noen anbefalinger fra Vegard kjøpt redhat 6.0, før det hadde jeg så vidt brukt shellet på kontoen min på studentserveren, stort sett til å lese epost i pine. På den tiden kom redhat fremdeles med skikkelige trykte brukermanualer, og det trengtes. Dette var den siste versjonen av redhat som faktisk spurte deg om mye, som jeg husker det, kompliserte ting under installasjonen, allerede neste versjon hadde fått et fancy gui installasjonsprogram som var mye lettere å bruke.

I begynnelsen lurte jeg egentlig litt på hva det var jeg hadde kjøpt og hva i all verden det kunne brukes til. Lyd hadde jeg ikke siden det ikke fantes drivere for lydkortet mitt, og jeg hadde fått gnome 1.0 som må ha vært den mest ustabile destop jeg i mitt liv har brukt. Men lærte gjorde jeg, og ting ble fort bedre, allerede i neste versjon av redhat var mye bugs fikset (selv om jeg fremdeles ikke hadde lyd). Og nå fikk jeg også tak i staroffice 5.2 så jeg faktisk kunne gjøre litt skolearbeid under linux også. Fra da av ble redhat, som jeg har kjørt trofast lenge, bare bedre og bedre (i hvert fall frem til versjon 7.3, 8.0 var en liten skuffelse). Denne utviklingen gikk så fort at jeg ble imponert, det var bare å henge på å se hvor man endte.

Å engasjere meg i en linuxgruppe gjorde jeg først ca 2 år senere. Høsten 2000 prøvde en liten gjeng bl.a fra høgskolen å få Vestfold Linux User Group (vlug) på beina igjen, dette fungerte en stund og vi hadde noen få møter den våren, men det er vanskelig å klare faste møter med et så lite og spredt miljø. Websiden fra den gang er borte, men jeg klarte å finne en nesten komplett kopi av den på the wayback machine.

På våren 2001 fikk BLUG Alan Cox på besøk. Jeg hadde da allerede meldt meg på BLUG listen og hadde jeg veldig lyst til å reise til Bergen, men jeg kunne dessverre ikke siden jeg hadde en stor prosjektoppgave å gjøre ferdig.

Bergen

Jeg kom tilbake til Bergen senhøstes 2001, og var på mitt første BLUG møte i januar 2002. Siden Vegard var med i BLUG kernel tok det ikke lang tid før jeg ble med på mitt første planleggingsmøte og ble etterhvert stamgjest både på blug og på stamstedet vårt The Harp:

The Harp

The Harp

I november 2002 satt jeg sammen med Joachim, en gammel kamerat av meg, på kontoret til studentersamfunnet og diskuterte datamaskinen hans som jeg skulle fikse. Jeg ble da presentert for en annen person, som spurte meg om jeg jobbet på kvarteret:

Kvarteret

Kvarteret

Joachim svarte da at han ikke hadde funnet ut hvor han skulle gjøre av meg, men at han hadde tenkt på å få meg med et sted. Jeg ble da spurt om jeg var flink i data siden vi drev å snakket om det, og før jeg visste ordet av det sto jeg foran Paul. Etter noen få spørsmål om hva jeg kunne, ble jeg invitert på møte noen dager etter og på julebord enda noen dager senere. Dette var en bra måte å begynne et sted på og siden har jeg vært med i etjenesten. Å drifte nettverk som andre var avhengig av og som måtte fungere hele tiden var en ny og lærerik opplevelse. Det er mye man må kunne for å drifte ett nettverk. Utpå våren en gang inviterte jeg med meg etjenestefolk på et blug-kernel møte og til vårt nye stamsted Dubliner pub:

Dubliner

Dubliner

Hit flyttet vi etter at The Harp dessverre ble lagt ned, og siden har etjenestefolk også dukket opp på torsdager på dubliner.

Jobb

Første gangen jeg fikk penger for å kunne linux var når en gammel kjenning av meg som driver firmaet sjøservice kjøpte seg et olex system og trengte noen som skjønte seg på redhat siden olex kjører på redhat (nå på fedora). Olex er et stilig system som samler inn data fra flere forskjellige sensorer: dgps (posisjon), ekkolodd (dybde, bunnhardhet), vind, vanntemperatur, saltholdighet, gyrokompass (kurs), fart, autopilot og elektronisk kart og eventuelt hpr (undervannsposisjonering). Ut i fra tusenvis av ekkoloddmålinger kan så systemet generere et bilde av havbunnen som, hvis man vet hva man driver med og har godt utstyr, kan lages med stor nøyaktighet. Her er et eksempel fra byfjorden hvor man til venstre ser vraket av det tyske lasteskipet Elisabeth Bornhofen. Skipet ble senket i et bomberaid mot ubåtbunkeren som ligger rett innenfor, dessverre gikk dette raidet mest utover sivile.

Olex fra byfjorden

Olex fra byfjorden

Sjøservice ble aldri noe å leve av i lengden, selv om det ble en god del timer hist og her, mer alvor ble det når jeg jobbet med unixdrift på havforskningsinstituttet på våren 2004. Da hadde jeg faktisk gjort hobbyen til jobb, men det varte ikke lenge, de kunne ikke ansette meg fast siden jeg ikke hadde papirer på det jeg kunne.

Så nå har jeg faktisk mimret meg frem til idag. Det er faktisk blitt seks år siden jeg installerte linux for første gang og siden den gang har jeg tilbrakt mer tid foran dataskjermen enn jeg burde. Det har vært lærerikt og morsomt, og mye av grunnen til det er at jeg har engasjert meg i grupper som blug. Nå kommer jeg nok til å slutte i etjenesten om ikke så lenge, det er vel på tide at noen andre tar over der. Men jeg har brukt mye tid der de siste par årene, og fått gjort mye. Og forhåpentlig finner jeg vel en jobb en gang også, det er grenser for hvor lenge det er gøy å være student. Og jeg håper på at jeg da får brukt det som egentlig var/er en hobby og ikke bare det jeg er utdannet som, men en blanding hadde vært fint.

Leave a Reply