Hallvors Lille Blogg

Kom over et veldig bra essay i dag om livssyklusen til programvare. Det forklarer på en veldig grei måte hvilken rolle både kommersiell og FOSS (free and open source software) har. Det ligger her: The Care and Feeding of FOSS.

Jeg var på mitt livs mest surrealistiske konsert i går. “Fliflet/Hamre morer julen inn” er en tradisjon som har vært holdt i endel år nå. Disse konsertene pleier å være overaskende og morsomme, i går ble dog konserten endel mer spesiell enn forventet. Som mange som har vært på konsert med de før vet har Gabriel Fliflet en raumatisk sykdom som har gjort at han har måttet sitte i rullestol deler av tiden. I de siste årene har dette bedret seg mye på grunn av proteser han har fått blant annet i hoftene.

Fliflet kom først på scenen og skulle ta et dansetrinn når han falt og slo seg og fikk hjelp til å komme seg opp, men måtte da spørre om det var en lege til stede. Etter noen minutter kommer så Ole Hamre inn på scenen på krykker og forteller at han for noen dager siden skulle skli på isen med ungene og knakk foten og endte på haukeland på rommet ved siden av gjestepianisten deres Harald Dahlstrøm som også knakk foten samtidig. Nå hadde altså surrealistisk nok Fliflet også knekt foten! Men, fortsatte han, de hadde invitert endel gjester og hadde lyst til å improvisere en konsert for oss.

Så mens halvparten av det egentlige bandet ble kjørt på legevakten fikk vi høre en fantastisk (ihvertfall under omstendighetene) improvisert konsert. Andreas Fliflet åpnet showet med å spille glade jul på sag (og få hele salen til å synge med). Deretter kom noe så sært som et shanty kor på scenen (sært men veldig artig). Deretter diverse andre gjester blant annet (såvidt) Sissel Kyrkjebø som de hadde valgt til årets juleartist eller noe sånt og derfor delte ut fenalår til (derav også tittelen). Før de avsluttet med deilig er jorden på sag og selvfølgelig “Å hoppla hei, jeg er en ekte cowboy”. Alt i alt en veldig artig konsert. Her er forresten BTs framstilling av det.

Under middagen en kveld på konferansen, var det en som lurte på hvorfor folk blir så lidenskapelig engasjert i linux at de danner brukergrupper og lignende, folk gjør jo ikke det samme for windows. Han kunne riktignok forstå at folk brukte linux for å spare penger, men ikke at de ble lidenskapelig engasjert. Dette fikk meg til å mimre litt om hvordan jeg endte opp med å engasjere meg i linuxmiljøet.

Så hvordan endte jeg opp som linux geek?

Vel, her er min historie med linux:

Min historie med linux

Vestfold

Jeg installerte linux for første gang høsten 1998, da hadde jeg endelig fått meg min første egne datamaskin som jeg kunne gjøre som jeg ville med (hurra!). Jeg studerte på den tiden på høgskolen i vestfold og hadde etter noen anbefalinger fra Vegard kjøpt redhat 6.0, før det hadde jeg så vidt brukt shellet på kontoen min på studentserveren, stort sett til å lese epost i pine. På den tiden kom redhat fremdeles med skikkelige trykte brukermanualer, og det trengtes. Dette var den siste versjonen av redhat som faktisk spurte deg om mye, som jeg husker det, kompliserte ting under installasjonen, allerede neste versjon hadde fått et fancy gui installasjonsprogram som var mye lettere å bruke.

I begynnelsen lurte jeg egentlig litt på hva det var jeg hadde kjøpt og hva i all verden det kunne brukes til. Lyd hadde jeg ikke siden det ikke fantes drivere for lydkortet mitt, og jeg hadde fått gnome 1.0 som må ha vært den mest ustabile destop jeg i mitt liv har brukt. Men lærte gjorde jeg, og ting ble fort bedre, allerede i neste versjon av redhat var mye bugs fikset (selv om jeg fremdeles ikke hadde lyd). Og nå fikk jeg også tak i staroffice 5.2 så jeg faktisk kunne gjøre litt skolearbeid under linux også. Fra da av ble redhat, som jeg har kjørt trofast lenge, bare bedre og bedre (i hvert fall frem til versjon 7.3, 8.0 var en liten skuffelse). Denne utviklingen gikk så fort at jeg ble imponert, det var bare å henge på å se hvor man endte.

Å engasjere meg i en linuxgruppe gjorde jeg først ca 2 år senere. Høsten 2000 prøvde en liten gjeng bl.a fra høgskolen å få Vestfold Linux User Group (vlug) på beina igjen, dette fungerte en stund og vi hadde noen få møter den våren, men det er vanskelig å klare faste møter med et så lite og spredt miljø. Websiden fra den gang er borte, men jeg klarte å finne en nesten komplett kopi av den på the wayback machine.

På våren 2001 fikk BLUG Alan Cox på besøk. Jeg hadde da allerede meldt meg på BLUG listen og hadde jeg veldig lyst til å reise til Bergen, men jeg kunne dessverre ikke siden jeg hadde en stor prosjektoppgave å gjøre ferdig.

Bergen

Jeg kom tilbake til Bergen senhøstes 2001, og var på mitt første BLUG møte i januar 2002. Siden Vegard var med i BLUG kernel tok det ikke lang tid før jeg ble med på mitt første planleggingsmøte og ble etterhvert stamgjest både på blug og på stamstedet vårt The Harp:

The Harp

I november 2002 satt jeg sammen med Joachim, en gammel kamerat av meg, på kontoret til studentersamfunnet og diskuterte datamaskinen hans som jeg skulle fikse. Jeg ble da presentert for en annen person, som spurte meg om jeg jobbet på kvarteret:

Kvarteret

Joachim svarte da at han ikke hadde funnet ut hvor han skulle gjøre av meg, men at han hadde tenkt på å få meg med et sted. Jeg ble da spurt om jeg var flink i data siden vi drev å snakket om det, og før jeg visste ordet av det sto jeg foran Paul. Etter noen få spørsmål om hva jeg kunne, ble jeg invitert på møte noen dager etter og på julebord enda noen dager senere. Dette var en bra måte å begynne et sted på og siden har jeg vært med i etjenesten. Å drifte nettverk som andre var avhengig av og som måtte fungere hele tiden var en ny og lærerik opplevelse. Det er mye man må kunne for å drifte ett nettverk. Utpå våren en gang inviterte jeg med meg etjenestefolk på et blug-kernel møte og til vårt nye stamsted Dubliner pub:

Dubliner

Hit flyttet vi etter at The Harp dessverre ble lagt ned, og siden har etjenestefolk også dukket opp på torsdager på dubliner.

Jobb

Første gangen jeg fikk penger for å kunne linux var når en gammel kjenning av meg som driver firmaet sjøservice kjøpte seg et olex system og trengte noen som skjønte seg på redhat siden olex kjører på redhat (nå på fedora). Olex er et stilig system som samler inn data fra flere forskjellige sensorer: dgps (posisjon), ekkolodd (dybde, bunnhardhet), vind, vanntemperatur, saltholdighet, gyrokompass (kurs), fart, autopilot og elektronisk kart og eventuelt hpr (undervannsposisjonering). Ut i fra tusenvis av ekkoloddmålinger kan så systemet generere et bilde av havbunnen som, hvis man vet hva man driver med og har godt utstyr, kan lages med stor nøyaktighet. Her er et eksempel fra byfjorden hvor man til venstre ser vraket av det tyske lasteskipet Elisabeth Bornhofen. Skipet ble senket i et bomberaid mot ubåtbunkeren som ligger rett innenfor, dessverre gikk dette raidet mest utover sivile.

Olex fra byfjorden

Sjøservice ble aldri noe å leve av i lengden, selv om det ble en god del timer hist og her, mer alvor ble det når jeg jobbet med unixdrift på havforskningsinstituttet på våren 2004. Da hadde jeg faktisk gjort hobbyen til jobb, men det varte ikke lenge, de kunne ikke ansette meg fast siden jeg ikke hadde papirer på det jeg kunne.

Så nå har jeg faktisk mimret meg frem til idag. Det er faktisk blitt seks år siden jeg installerte linux for første gang og siden den gang har jeg tilbrakt mer tid foran dataskjermen enn jeg burde. Det har vært lærerikt og morsomt, og mye av grunnen til det er at jeg har engasjert meg i grupper som blug. Nå kommer jeg nok til å slutte i etjenesten om ikke så lenge, det er vel på tide at noen andre tar over der. Men jeg har brukt mye tid der de siste par årene, og fått gjort mye. Og forhåpentlig finner jeg vel en jobb en gang også, det er grenser for hvor lenge det er gøy å være student. Og jeg håper på at jeg da får brukt det som egentlig var/er en hobby og ikke bare det jeg er utdannet som, men en blanding hadde vært fint.

Er nå på Digital og sosial konferanse, og lurer i grunnen litt på hvordan det hadde seg at jeg endte her og om jeg har fortjent det. Historien er som følger. Thomas Breivik kontaktet BLUG og spurte om vi kunne sette opp og demonstrere open source programvare for biblioteker. Vi sa først ja, men fikk så beskjed om at maskinene vi skulle bruke ikke kom og at vi derfor måtte avlyse. Vi skaffet da våre egne maskiner og satte opp 3 klienter og en server. Vi er nå fire stykker fra BLUG, Cecilie, Bård, Peter og meg selv, som har fått alle rettigheter som konferansedeltagere. Dette betyr at vi spiser godt (reinsdysteik og moltekrem i går) og har fått morsomme ting som våre egne usbstikker med konferansemateriale på. Alt dette for å sette opp noen linux/bsd maskiner og for å være til hjelp som datanerder. Det er fantastisk hvor godt betalt frivillig arbeid kan være.

En liten kommentar til denne posten på Gard sin blogg. Jeg har tenkt på det før at alle burde ha sett demonstrert hva som skjer hvis man prøver å slukke brann i frityrgryter med vann. Og se det med egne øyne gjør inntrykk, men for de som ikke har sett det finnes det tross alt bilder.

En visuell oppskrift i tre trinn på hvordan man lager brann med et halvt kilo smult og en kopp vann:

Du trenger:
0,5 kg smult
1 kopp vann
1 gryte

Ha smulten oppi gryta. Varm opp smulten til den begynner å brenne. Gå så til trinn 1.

Trinn 1:

Smultgryte 1

Trinn 2:

Smultgryte 2

Trinn 3:

Smultgryte 3

Legg merke til hvordan brannmannen som demonstrerer er kledd, og forestill deg så hva som vil skje hvis du gjør det samme inne på kjøkkenet ditt uten verneutstyr.

Bildene er stjålet fra bildearkivet til brannmannen.no og er fullt lovlig å bruke uten å spørre om tillatelse.

Har brukt litt penger på Transmetropolitan, så jeg oppdaterte litt.

Både Katla og Elzapp har laget ønskelister. Og jeg fant ut at hvis jeg skal lage en ønskeliste bør jeg vel gjøre det nå. Så hvis du synes jeg har vært så snill at du har lyst til å gi meg noe, men ikke vet hva, kommer her noen (stort sett veldig konkrete) tips.

Tegneserier:
Jeg samler på noen (delvis sære) tegneserier og det er noen jeg mangler i samlingen:
Norske:
Benoit Sokal: Carnardo tar saken, bind 5 (de hvite fuglene) og 6 (en hvit cadillac)
Francois Bourgeon: Skumringens venner, bind 3 (malaterrenes siste sang)
Auclair/Riondet: Simon fra floden, bind 5 (By nr. 3), 7 (Ogams veier), 9 (Havari 2)
Danske:
Rosinski/Van Hamme: Thorgal, bind 2 (den sorte galej) og 3 (Brek Zariths fald) og alle over bind 13
Smolderen/Marini: Gipsy, bind 3 (zarens dag), 4 (sorte øjne), 5 (den hvide vinge), 6 (aztekernes latter)
Engelske:
Warren Ellis/Darick Robertson: Transmetropolitan, bind 10 (one more time)

Hvis du synes dette var altfor sært, men alikevel vil gi meg tegneserier ønsker jeg meg bøker med historier av Carl Barks eller Don Rosa (jeg har ingen fra før).

Film:
Disney Klassikere (ikke alt det andre tøyset) på dvd med både engelsk og (helst) norsk tekst og lyd. (Jeg har ingen fra før)
The Code og Revolution OS på dvd.

Bøker:
Noen litt nerdete:
Steven Levy: Hackers, heroes of the computer revolution
Peter H Salus: A quarter century of unix
Linus Torvalds: Just for fun: The story of an accidental revolutionary
Sam Williams: Free as in freedom, Richard Stallmans crusade for free software

Andre bøker jeg ikke har lest eller har lyst på:
Umberto Eco: Foucaults Pendel
Umberto Eco: I rosens navn
Peter Høeg: Frøken Smillas fornemmelse for snø
Jeg leser også mye forskjellige ting, f.eks bra krim. Det er også andre forfattere jeg har lest for lite av f.eks John Irving.

Dette var veldig konkrete, men muligens brukbare råd om ting jeg spesielt ønsker meg.

I dag kom jeg over denne linken Verdens kraftigste diesel motor. Dette er motor med stor M. Bare så du ikke begynner å drømme om å installere den i bilen (den er utviklet for store containerskip) kommer her litt fakta om varianten med 14 sylindre (i metriske mål):

type: Wartsila Sulzer RTA96C
vekt: 2300 tonn
lengde: 27.4 meter
høyde (over senter av akslingen): 12.9 meter
dybde (under senter av akslingen): 2.6 meter
sylinder diameter: 960 millimeter
slaglengde: 2500 millimeter
hastighet: 92 – 102 omdreininger per minutt (rpm)
effekt (ved 102 rpm): 80 080 KiloWatt (108 920 hestekrefter)

For å være rettferdig bør jeg vel bemerke at den har fått konkurranse fra MAN B&W sin 14K98MC.

Jeg ble sittende å lese Gards blogg i dag og kom da over en gammel posting. Jeg kom da til å tenke på at jeg den gangen kommenterte at det var lenge siden jeg hadde hatt båter/skip på skrivebordet. Jeg fant derfor ut at det var på tide å gjøre noe med det nå, siden jeg uansett var begynt å bli lei av standard fedora bakgrunn. Fant derfor frem et at de tøffeste skipsbildene jeg vet om som skrivebord. Jeg la det her (det er litt stort).

Oppdaget i dag at jeg har vært veldig inkonsekvent på om jeg skriver blog eller blogg på denne siden, og ble da sittende å lure på hva som er riktig å skrive på norsk. Siden blog kommer av weblog som burde bli vevlogg på norsk burde det bli blogg på norsk og i følge språkrådet er det riktig. Oppdaterte derfor litt for å prøve å være konsekvent (har sikkert oversett noe).

For å forstå hva de utrykkene jeg postet betyr må man vite litt om seil og seilføring. På en skværrigget / fullrigget mast har man seks råseil over hverandre. Disse er regnet ovenfra: røyl, øvre og undre bramseil, øvre og undre mersseil og underseilene hvor navnet er avhengig av hvilken mast det er på f.eks fokka og storseilet.

Å gi opp. Når man minsker seil svikter man de øverste seilene ved å fire råen seilet står på ned mot råen under, slik at seilet ikke lenger fanger vinden og man kan beslå det (feste det med tau). De underste seilene står på faste råer, derfor må man gi seilet opp (dra underkanten av seilet opp med tau) mot råen over slik at det ikke fanger vind og man får beslått det til råen. Herfra får man også ordet oppgitt som altså betyr at alle seilene er er satt ut av funksjon og at man dermed ikke har framdrift.

På stumpene burde mer korrekt vært for stumpene. Stumpene er et norsk navn på de undre mersseilene. Når det blåser opp vil man selfølgelig minske seil, og man vil begynne ovenfra med seilene som står øverst: først røylene så øvre bramseil, nedre bramseil og øvre mersseil. Deretter vil man ta underseilene (storseilet, fokka). Fordi stumpene er nokså små seil som ligger høyt nok til at de ikke forsvinner i bølgedalene lar man vanligvis de stå. Men hvis situasjonen blir ekstrem nok kan man bli nødt til å berge stumpene også.

Feilslag. Når man snakker om at en seilbåt slår betyr det at den svinger opp mot vinden og haler seilene over slik at vinden kommer inn fra andre siden. På moderne seilbåter med stag og gaffelseil er det en relativt enkel og trygg manøver. På en fullrigger med råseil er det en mye mer komplisert og ikke helt ufarlig manøver å utføre. Disse skutene trengte mye plass for å slå og i trangt farvann var det spesielt vanskelig her kunne et feilslag føre til at man ikke kom seg ut fra land og med uheldig vind eller strøm kunne dette i verste fall føre til havari.

Det finnes en enorm mengde tau i riggen på en større seilskute og endene på disse tauene må kunne gå igjennom blokker uten å sette seg fast eller flise seg opp. Derfor takles alle tauender med at man syr de sammen med taklegarn dette vil holde kordelene sammen slik at tauet ikke fliser seg opp eller går i stykker.

Var på samfunnetmøte med vår nye sjef for språkrådet, Sylfest Lomheim. Han snakket om det norske språkets framtid og konkurransen fra engelsk. En del av språket vårt som lenge har vært påvirket fra andre språk er sjømannsutrykk. Og språk og utrykk fra sjøen har også gått i land, og gått inn i språket vårt selv om vi ikke lenger tenker over at de faktisk kommer fra sjøen. Her er noen artige eksempler:

å gi opp
å gå på stumpene
feilslag
å takle situasjonen

Hva i all verden betyr de egentlig?
(Hvis noen faktisk leser dette og lurer så legg igjen en kommentar så skal jeg poste svaret)

Ble sittende på Verftet å nyte været i går. Nydelig solskinn. Våknet i dag til gråvær og regn, sukk.

Så dette er min første blog posting. Inspirasjonen til å begynne med dette kom fra å lese Katla sin blog. Jeg valgte altså å bruke WordPress. Det virker som et greit system, men vi får se hvor bra det er i lengden. Jeg lurer litt på hvor mye jeg kommer til å bruke blogen, vi får se hva som skjer nå har jeg ihvertfall begynnt.