Archive for April, 2004

Mer sjøutrykk

Monday, April 26th, 2004

For å forstå hva de utrykkene jeg postet betyr må man vite litt om seil og seilføring. På en skværrigget / fullrigget mast har man seks råseil over hverandre. Disse er regnet ovenfra: røyl, øvre og undre bramseil, øvre og undre mersseil og underseilene hvor navnet er avhengig av hvilken mast det er på f.eks fokka og storseilet.

Å gi opp. Når man minsker seil svikter man de øverste seilene ved å fire råen seilet står på ned mot råen under, slik at seilet ikke lenger fanger vinden og man kan beslå det (feste det med tau). De underste seilene står på faste råer, derfor må man gi seilet opp (dra underkanten av seilet opp med tau) mot råen over slik at det ikke fanger vind og man får beslått det til råen. Herfra får man også ordet oppgitt som altså betyr at alle seilene er er satt ut av funksjon og at man dermed ikke har framdrift.

På stumpene burde mer korrekt vært for stumpene. Stumpene er et norsk navn på de undre mersseilene. Når det blåser opp vil man selfølgelig minske seil, og man vil begynne ovenfra med seilene som står øverst: først røylene så øvre bramseil, nedre bramseil og øvre mersseil. Deretter vil man ta underseilene (storseilet, fokka). Fordi stumpene er nokså små seil som ligger høyt nok til at de ikke forsvinner i bølgedalene lar man vanligvis de stå. Men hvis situasjonen blir ekstrem nok kan man bli nødt til å berge stumpene også.

Feilslag. Når man snakker om at en seilbåt slår betyr det at den svinger opp mot vinden og haler seilene over slik at vinden kommer inn fra andre siden. På moderne seilbåter med stag og gaffelseil er det en relativt enkel og trygg manøver. På en fullrigger med råseil er det en mye mer komplisert og ikke helt ufarlig manøver å utføre. Disse skutene trengte mye plass for å slå og i trangt farvann var det spesielt vanskelig her kunne et feilslag føre til at man ikke kom seg ut fra land og med uheldig vind eller strøm kunne dette i verste fall føre til havari.

Det finnes en enorm mengde tau i riggen på en større seilskute og endene på disse tauene må kunne gå igjennom blokker uten å sette seg fast eller flise seg opp. Derfor takles alle tauender med at man syr de sammen med taklegarn dette vil holde kordelene sammen slik at tauet ikke fliser seg opp eller går i stykker.

Ord og uttrykk fra sjøen

Thursday, April 22nd, 2004

Var på samfunnetmøte med vår nye sjef for språkrådet, Sylfest Lomheim. Han snakket om det norske språkets framtid og konkurransen fra engelsk. En del av språket vårt som lenge har vært påvirket fra andre språk er sjømannsutrykk. Og språk og utrykk fra sjøen har også gått i land, og gått inn i språket vårt selv om vi ikke lenger tenker over at de faktisk kommer fra sjøen. Her er noen artige eksempler:

å gi opp
å gå på stumpene
feilslag
å takle situasjonen

Hva i all verden betyr de egentlig?
(Hvis noen faktisk leser dette og lurer så legg igjen en kommentar så skal jeg poste svaret)

Fint vær.

Saturday, April 3rd, 2004

Ble sittende på Verftet å nyte været i går. Nydelig solskinn. Våknet i dag til gråvær og regn, sukk.